Fra internasjonale selskaper til smågründere

Norges første NUF ble registrert i Foretaksregisteret 16. Mars 1988. De NUF’ene som ble etablert på 80 og 90 tallet tilhørte enten store internasjonale bedrifter som Total (Frankrike), Exxon (USA) og AIG (USA) eller skandinaviske bedrifter som mest sannsynlig startet sin internasjonalisering gjennom Norge og Norden. Selv om NUF i utgangspunktet var beregnet på internasjonale selskaper har det de siste 10 årene vist seg at NUF fikk en eksplosiv vekst blant nordmenn som ønsker å stifte et selskap i Norge.

"Centros dommen" gjør NUF tilgjengelig for gründere i Norge

Et ektepar i Danmark ville unngå minstekravet til aksjekapital som i 1992 var på 200 000 DKK. De startet sitt selskap Centros i Storbritannia i 1992. Samme år prøvde ekteparet å registrere en filial (tilsvarende NUF) i Danmark, men fikk avslag av Erhvervs- og Selskapsstyrelsen (E&S), som er underlagt det danske Økonomi- og Erhvervsministeriet. Avslaget var begrunnet med at Centros hele tiden hadde tenkt at driften kun skulle være i Danmark, og at registreringen av et LTD selskap i UK kun var ment for å omgå reglene om aksjekapital i Danmark.

I 1999 slo EU-domstolen fast at enhver EØS-borger har rett til å etablere sitt eget selskap i det land innenfor EØS de måtte ønske, uavhengig av hvilket land selskapet skal drive virksomhet i. «Centros dommen» var startskuddet for en rivende utvikling innen europeisk selskapsrett der selskapsregisteringer over landegrensene innad i EØS har blitt mer og mer vanlig.